Kill Your Darlings

Kill Your Darlings (cry their losses, scramble their pieces, stitch them  back together with dedication and love…move forward) 

 

Kill Your Darlings er tittelen til utstillingen som skal vises på Vinslottetet på Hasle. Utstillingstittelen refererer til at kunstneren har laget flere ferdige malerier på papir, revet  dem opp, blandet delene og lagd noe nytt med dem. Utstillingen er et svar på den vanskelige  perioden vi nettopp har gått gjennom. Liv har blitt satt på vent, prosjekter utsatt, egen  identitet har blitt satt under tvil. Kunstneren sier selv at pandemien har krevd en fleksibilitet  han ikke trodde han hadde. Men her er han, inspirert av egne og alles tilpasningsevner. KYD  er en ode til det, samtidig reflekterer utstillingen over prosessen med å ødelegge for å skape  noe nytt. Ivaretakelse av dyrebare rester, henvendelse av ens hengivenhet mot en  mangfoldighet i stedet for mot et definert emne. 

 Verkene ønsker også å finne en måte å blande kunstnerens tidligere serier av malerier på en  ny måte. De nye verkene ønsker å omdefinere gamle kanoner til nye, mer komplekse  komposisjoner. 

SEAWEED AND CROWNS

Utstillingen med tittelen: Seaweed and crowns består av syv malerier og tolv akvareller i tillegg til ett større og om mulig ett enda mer stedspesifikt maleri som ferdigstilles i galleriet på Lista.

Arbeidene i utstillingen henter i stor grad sin inspirasjon fra marine landskap og da med særlig

fokus på selve livet i eller under havet. Den kalde og mørke havbunnen som er dekket av dette

uoversiktlige og tilsynelatende kaos av tang og tare, men likevel kan oversettes fra det engelske

seabed til havbunn uten at noen protesterer.

I motsetning til akvarellene skapes de andre maleriene i utstillingen over tid. Lagvis og med bruk

av mange overlappende penselstrøk endres de og vokser gradvis frem til det de skal være. I

motsetning til akvarellene når de sin endelige form gjennom diskusjon, kamp og utholdenhet.

Felles for arbeidene i utstillingen er at de forsøker å fortelle en historie. En historie om en tur på

en strand full av glatte stein. En tur med et ønske om å holde blikket på den endeløse og vakre

horisonten, men som likevel ender med å feste øynene på egne usikre føtter som balanserer på

stein.

FLYT

Vandring_Culture House Italo Calvino, Calderara di Reno 2021

 

Vandring is a collective artwork made during 5 days. More than one hundred people have taken part in its realisation. The participants (children, teenagers, adults and fellow artists) had at their disposal the same tools as me. My role has an artist wasn't to show my work to a passive public, but to mediate, facilitate and merge the interventions of an active public.

Photos: Giorgia Tronconi & Manuel Portioli

Curated by Adiacenze

Support: Municipality of Bergen, Municipality of Calderara di Reno, Adiacenze, Culturara & Kronopios eventi.

 

Casa della Cultura Italo Calvino, Calderara di Reno, Italy 2021.

Vandring: time-lapse

The Promised Land_Kunstgarasjen, Bergen 2020

«Å male landskap har alltid fått meg til å undre meg over meningen med livet. Der er noe kontemplativt ved selve det å male et landskap. Å reprodusere et bilde bringer en ufravikelig tilbake til minner knyttet til det bildet, og får en til å reflektere over selve ideen om tilblivelse. Mange malere har erfart at å male noe, ofte er det samme som å forstå det objektet. Å male et fjell er å forstå fjellet. Å male krever at man kan ta noen snarveier. Triks og illusjoner. Hemmeligheten bak disse snarveiene er en dyp kunnskap om ruten. Bare da, når man har forstått hvordan dalene møter steinete nuter, hvordan bratte topper faller ned mot runde heier, hvordan vannet renner fra stein til stein mot en elv… bare da kan man ta noen snarveier. Og det er da man forstår at man selv har vært en tektonisk kraft som har presset opp landmasser og formet dem til topper gjennom tyngdekraft, naturkrefter og tid.»

«Pilegrimsferder, mytologi og hellige steder har alltid vært en del av tankegodset bak mitt arbeid. Guder og demoner nedkjemper hverandre og gjenoppstår i hverandre etter blodbadet. I gresk mytologi dreper Atalanta et fryktelig villsvin, som er sendt av Artemis for å ødelegge Calydonia. Drapet utløser en fryktelig krig hvor alle står mot alle, og frembringer en demon i ørneskikkelse. Ørnen spiser Prometheus´ innvoller, for alltid. Prometheus har brakt menneskene sivilisasjonen, gjennom å frembringe ild, og blir derfor underlagt en uendelig straff fra gudene. Slik inngår guder og mennesker i et evig kretsløp av død og skapelse. Mens du setter fot etter fot mot det lovede landet, på andre siden av fjellet, går sivilisasjoner under og gjenoppstår. Plutselig er du ikke alene på stien. Vi er tusener nå. Vi fyller opp hver tomme. Vi faller, og danner nye stier. Noen av oss når ikke fram. Men utsikten her oppefra er fantastisk.»